Cairn Terrieren karakteriseres som glad, leken, livlig, uredd, nysgjerrig, tillitsfull og hardfør, og man mener at rasen er en av de eldste skotske terrierrasene.

Den ble opprinnelig brukt til jakt på blant annet rev, oter og rotter på øyene Haris og Skye og fastlandet innenfor Hebriderne. Det er disse områdene som regnes som cairn terrierens geografiske opprinnelsessteder. Denne jaktformen var ikke helt ufarlig for cairn terrieren, men takket være dens temperament, som kjennetegnes av selvtillit, mot, årvåkenhet og aktivitet i tillegg til livlighet uten nervøse tendenser, greide den seg bra. Den tykke, doble pelsen ga den også en god beskyttelse.

På de første utstillingene den deltok, ble den introdusert under Skye- og West Highland betegnelsene, men dette ble tatt ille opp av dem som hadde renrasede Skye og West Higland.
På 1800-tallet begynte man å skille mellom de lokale variantene. Cairn betyr steinrøys på Gaelisk og navnet henspeiler på det arbeidet cairn terrieren utførte med å jage skadedyr ut av steinrøysene der disse hadde hiene sine, slik at jegerne kunne nedlegge dem. I lang tid motsatte cairnvenner seg til at rasen skulle vises på utstillinger. Man var redde for at bruks- og jaktegenskapene skulle forsvinne dersom det kun skulle avles med tanke på eksteriør.

I 1910 godkjente den engelske kennelklubben rasen under navnet Cairn terrier. De første sertifkater ble delt ut i 1912. Året deretter ble tispen "Tibbie of Harris" rasens første champion.
Den første hannhund som ble champion tet Gesto, og han var sønn av en west higland white terrier hann og en cairn terrier tispe. Denne blanding av rasene var tillatt fram til 1924. De hvite valpene i kullet ble registrert som westie og de fargede som cairn.
Det kan her nevnes at så sent som på 1960-tallet dukket det opp en helhvit valp i enkelte kull i Sverige.

Cairn terrieren har i dag fortsatt sitt temperament i behold, og den liker å være med på det som skjer. Den har en sterk egenvilje. Dette er en fordel i blant annet lydighetsdressur, dersom den mestres riktig. Cairn terrieren har mange attraktive egenskaper - sjarmerende karakter, hendig størrelse for dem som ønsker en liten hund og den er lettstelt, robust og utholdende.
Den er egentlig idealhunden for en normalt aktiv familie. Til tross for at den liker lange turer i skog og mark, har den ikke behov for mye mosjon. Cairn Terrieren er øm og kjærlig, med et intens ønske om å tilfredsstille sin eier og dennes familie, og er alltid villig til å gi mye mer enn den blir gitt. Den er hjemmets og familiens beskytter på en måte som er nesten unik for en så liten hund. Den varsler om farer, fanger skadedyr og står gjerne mellom deg og en sint okse. Den liker ikke å slåss og vil derfor ikke utfordre til slåsskamp, men den holder på sin rett og kan på ingen måte kalles feig.
Den bjeffer ikke så mye, men vil advare mot inntrengere.

Den er intelligent, har lett for å lære, men er også i besittelse av en stor porsjon egen vilje. Dette fører igjen til at den til tider utfordre sin eier til rene stahetsdueller før den til slutt lar seg overtale. Men kan man egentlig motstå dette sjarmerende, fandenivoldske, engeleaktige blikk under en buskete lugg.

Den er meget glad i mennesker og tilpasser seg lett forskjellige omgivelser og kan fint tas med på reiser både i campingvogn og båt. Likeledes trives den også hos bekjente dersom eieren skulle reise bort og ikke kan ta den med seg.

Rik eller fattig betyr ingenting for en Cairn terrier. Denne vennlige lille hunden vil alltid finne sin plass i hjertene til de som eier den og til alle som kjenner den og det er med rette den blir karakterisert som:

"Verdens beste lille kamerat"

 (Sakset fra Cairnklubbens internettsider)